Vi går i flokk

Vi har kanskje en oppfatning av at vi går mye på tur i Norge. Stemmer det? På grunn av koronaen avtar reisingen til utlandet kraftig. Det kunne bety at det er en vekst i antall fjellvandrere. Selv gikk kona og jeg på fjelltur i Nordland i august 2020. Overraskende nok var det lite folk å treffe. Av de vi traff, var det gjerne voksne kvinner som gikk alene. På flere av turisthyttene var vi alene. At overnattingen på turisthyttene måtte forhåndsbestilles, hadde muligens betydning. I media leste vi at «alle» skulle til Lofoten og Helgelandskysten. Men er en viktig årsak rett og slett at vi ikke trives alene i naturen? Kanskje vi trives best i flokk?

Det er ikke så mange år siden at noen av oss flirte av japanske turister med kamera på magen. De gikk i flokk. Har vi også kommet dit? I Turistforeningens blad Fjell og Vidde kan vi lese at det var en vekst sommeren 2020 av antall norske som var utendørs. Samtidig var veksten der hvor det er tilrettelagt. Det betyr parkering og muligheten til å gå rett på turmålet. Målet kan nås i løpet av en dag. Retur inkludert.

Et dette noe å klage over? Nei. Vi får ta inn over oss at det er slik det er. Samtidig betyr det at om en vil lengere unna bilveiene, så tyder ingen ting på at det blir trengsel der fremover. Det er kanskje godt nytt for de som liker den slags.

Høstfarger og lite folk.